Oppigårds Golden Ale

330ml, Systembolaget
Oppigårds Golden Ale har ganske god distribusjon på Systembolaget, og har en hyggelig prislapp. Dette var det første ølet bryggeriet unnfanget i 2004. De vitale målene er OG 1050, SG 1010, Alk vol: 5,2 %, EBC 9, IBU 30. Gylden og lettdrikkelig øl, med en touch av EKG og Cascade-humle. En fin matøl, men kanskje litt tam for de ivrigste ølnerdene. 6.2/10

Oppigårds Single Hop Ale

330ml, Systembolaget (15,-)
Oppigårds Single Hop Ale er kategorisert som en American Pale Ale av RateBeer, men det kan vel ikke stemme helt. Riktignok er det brukt endel humle her, nærmere bestemt Slovensk Styrian Goldings. Både som bitter- og aromahumle. 4.8% diskvalifiserer den akkurat fra å bli solgt i butikk i Norge. Jeg opplever den som en leskende øl, med smak av tørket gress og vage hint av tropisk frukt. Middels bitter ettersmak. Denne har nok mer til felles med en Classic English Pale Ale enn den litt mer livlige Amerikanske slektningen. En fin sessionøl er det likevel, og du finner den på så godt som alle Systembolag. 6.8/10

The king is dead, long live the king!

Jeg har tidligere skrevet at Oppigårds Amarillo er skandinavias beste pale ale, ja kanskje en av verdens beste pale ales. Dessverre har den i 2011 og godt ut på 2012-tallet ikke vært like saftig som i glansdagene. Nå foreligger forklaringen. Eller noen forklaringer, om ikke annet. Oppigårds har skiftet utstyr, og gått fra åpne til lukkede gjæringskar. Avlingen av Amarillo-humle som ble benyttet kom fra en bestemt gård, og 2011-avlingen herfra var vist ikke helt topp. Det har også vært noen antatte feilblandinger av malten.
Nå skal utstyret være finjustert, og Oppigårds meldte følgende for en tid tilbake:
"Idag har vi fått 2013 års första leverans av Amarillohumle, kvalitén såg mycket bra ut. Imorgon är det dags för årets första bryggning!"
Denne batchen skal nå være tilgjengelig i hyllene på Systembolag med godt utvalg, samt mulig å bestille til alle bolag og utleveringer i Sverige, og den skal være bra.
The king is dead, long live the king!

Edit: Det har nå kommet mer informasjon om denne. Batchen med Best Før-dato i Juni er middels god, da den inneholder en miks av 2011 og 2012-humle. Batch med Best Før-dato i Juli og senere inneholder utelukkende 2012-humle, og skal være nydelig.

Oppigårds Indian Tribute

Oppigårds Indian Tribute er tilbake, og er nå til og med listet på Systembolaget.
En relativt mild IPA på 6.6% og 57 IBU. Denne ble kåret til Sveriges beste mikroøl i 2008.
Humlene er ganske standard, Centennial og Cascade, men de er dosert med en slik presisjon at brygget fremstår friskt, men samtidig balansert. Aroma av sitrus og amerikansk furu. Floral smak, men med en tydelig ryggmarg av maltsødme. Et steg videre fra deres Amarillo, men samtidig noe alle kan like. En herlig sommerøl til en lav pris. 7.9/10

Oppigårds Amarillo

En amerikansk-inspirert Pale Ale fra de glade Svensker hos Oppigård. Brygget på alvorlige mengder Amarillo-humle, og Amarillo-humle er sabla godt. Særlig som tørr-humle. 5.9%, 50 IBU. Gylden og klar i glasset, fantastisk aroma. Smak av grapefrukt og urter. Dette er en Mikkeller Green Gold-light. Jeg utroper denne til Skandinavias beste Pale Ale. Noen protester? 8.8/10

Oppigårds Pale Summer Ale

Oppigårds Pale Summer Ale er en amerikanskinspirert pale ale på 5%, brygget for sommeren 2011 i Hedemora, Sverige av Oppigårds Bryggeri, som produserer 600.000 liter øl i året. Den har en frisk lukt av humle, og har hele 40 IBU. Aromaen er et typisk resultat av amerikanske humlesorter, med tydelig sitruspreg. Særlig Chinook og Cascade-humlen er fremtredende, da den er tørrhumlet med disse. Alt i alt en positiv overraskelse. 7.5/10

Beretning fra besøk hos söta bror del 2

Edit: Under følger en litt ufaglært og utdatert vurdering av noen øl noen år tilbake i tid.

Etter en minifrokost bærer det rett på butikken for å kjøpe dagens lunsj, oster, skinker, pølser og godt brød. Dette kombinert med ”helt grei” kaffe, ble en flott start på dagen. Vi var også såklart innom systembolaget og kjøpte stort sett alt de hadde av spennende ting (følg med på bloggen videre). Vi starter kvelden på rommet med litt kortspill og Knut setter alarmen på klokka 16, for da skal vi begynne ølmaratonet hvor alle hadde slengt to øl hver fra dagens handel, inn i potten.

Klokken slår fire og første øl blir poppet. Her kommer masse rotete bilder med en kjapp, liten beskrivelse ved hvert bilde. Ting ble fortløpende notert i Maries svarte bok og blir her gjengitt. Alle gav poeng fra en til ti og så delte vi på fem.

Vårwit, 4,5% 2,8p (kjipe greier)

Oppigårds Golden Ale 5,2%, 3,4p ("Bad palate", pils-surhet, men fin farge.)

Op&Top de Molen, 4,5%, 2,0p

(Kjedelig smak, og forferdelig ettersmak.)

Oppigårds Styrian Golding Single Hop, 4,8%, 4,2p

(God fylde, lite preg fra humla)

Oppigårds Spring Ale, 4,9%, 7,0p (Chinook Single Hop, frisk og god lukt, lite smak)

Anchor Liberty Ale 5,9% 4,0p (Litt tam, pils-ish)

Rodenbach Vintage 2008, lagret på fat nr 96 i 2 år, 7,0%, 7,4p (Sur! Smaker colasnop, lukter vanilje. Bra karakter pga type, spennende).

Anchor Merry Christmas Ale 5,5% 7,1p (Belgisk, medisinsk lukt; mye karamell, ikke trad. norsk juleøl) (sikker på at det var 7,1 på denne marie? Kan ikke huske at det var denne som var best.)

Nils Oscar Brown Ale 4,6% 5,8p (Marie drakk på et sek. Mye Røyk, ikke nok aroma, tynt)

Mikkeller Jackie Brown 5,9% 6,7p (Litt mindre røyk, men fylden veier opp. Karamell)

Nils Oscar Røkporter 5,9% 6,0p (Ikke sjokkerende mye røyk..kryss av de to forrige)

Få overbevisende øl mener panelet, men Rodenbach Vintage 2008 går til topps!

Beretning fra besøk hos söta bror del 1

Siste helga i mars skulle Sindre, Andreas og Magnus ut på tur med toget til Östersund for å besøke den nysvenske borgeren Knut. Kort tid før avreise blir også Marie med på gutteturen. I det vi passerer Hell starter vi en runde amerikaner som Magnus vinner med overlegne 1000% over alle andre.

Marie hadde investert i nytt speilrefleks-

kamera, så det er bare å sette seg godt

til rette og nyte bildekvaliteten nedover

Som den gjestfrie ***** Knut er, møtte han helt (u)frivillig opp på togstasjonen for å ta i mot oss. Etter å ha dumpet bagasjen på vandrehjemmet var det på tide å begynne fråtsingen. Turen gikk til ”Sir Winston” hvor det var reservert bord, og de fleste bestilte grillet lammelår til en god penge (bortsett fra Knut som tok det billigste). Å sette drikke til lammet var en smal sak; "Sir Winston’s IPA"! Brygget spesielt til puben av Jämtlands Bryggeri.

Etikettene var limt på for hånd

og hadde en del forskjellige

sitater fra sir Winston

Brygget resulterte ikke i noen umiddelbare hurrarop, men kveldens forsamling var enige om at det var gode saker, dog mente noen at det var en litt rar bismak vi ikke helt klarte å sette ord på. Uansett positivt med eget brygg! Som nevt tidligere et sted på bloggen: ”Relativt gode greier :)!”6,5/10.

Ellers var det lite personalet kunne by på av godsaker, så gode og mette tok vi turen til ”Bishops Arms” da ryktet om stedets godsaker allerede hadde nådd over grensa til Trondheim. Vi kom inn til en jungel av tappetårn og Knut kunne melde at det var rundt 40, hvorav 39 var påkoblet forskjellige lagertyper og et hadde deres nyeste øl; Oppigårds "Summer Pale Ale” på 5%. Det fantes også to kjøleskap fulle av morroøl, men de fleste startet lett med Summer Pale Ale.

Bildet er STJÆLT!

Dette var et frisk, herlig og åpenbart ferskt brygg. Lite maltkarakter, så det var humla som dominerte og undertegnede tør gjette seg fram til at en del cascade setter den friske smaken. Et flott vårbrygg man kan nyte dag som natt! 8/10.

Ettersom det var rimelig sent på kvelden hoppet vi fort over på kraftigere saker, og etter nøye studier av kjøleskapene fant vi en whiskylagret imperial stout.

Utvilsomt den beste whiskylagrede imperial stouten noen rundt bordet hadde smakt

Det var høye forventninger når vi kom bort til bordet med fem glass og Mikkeller "Black Tie" på 11,5%, og forventningene gikk ikke ned når ølet var helt i glassene med et kraftig brunt skum. Her var det mye av alt, tjære, røyk, brentsmak og mørk sjokolade. Ettersmaken satt lenge, og ble bare bedre og bedre. Skummet la seg nok litt fort, men de frammøtte var enige om at dette var deilige greier, og at å dele den på flere var nok ganske så lurt. Vi var 200 SEK fattigere, men en herlig smaksopplevelse rikere. 10/10!

”Mikkeller er en bra mann!” sa noen, ”Ta den med sølv på toppen, den er sikkert bra!” sa andre, og vi prøvde oss på en annen versjon: Mikkeller "Big Worse Barleywine" på 12%. Det skal nevnes at ingen rundt bordet er spesielt fant av barleywine og at ingen av oss visste at det var det det var når vi sa til den hyggelige dama bak disken ”vi tar den med sølvtopp!”.

Øl med sølv

Ølet ble helt i fem nye glass og forsamlingen ble noe skeptisk når de skjønte hva de hadde fått. Brygget hadde en rødbrun farge uten tegn til skum, kraftig smak av karamell, sirup og sukker. Som i barleywine flest var det mye malt og alkoholsødme, og humlkarakterer måtte man lete lenge etter . ”Sikkert godt, men ikke noe for meg. Veldig søtt.” var utsagnene rundt bordet. Gir den 6/10 og nevner at vi ikke er kvalifisert nok til å dømme dette.

Knut legger ned ****veto og krever noe bittert for å veie opp mot forrige sukkerbombe. Noen av gutta tusler mot baren og peker kjapt på en dobbel ipa: Southern Tier "2XIPA" på 8,2%, og kjøper like godt 2X2XIPA for at alle skal få nok i glasset.

IPA er alltid best ferskt!

Noen nevner dårlig glassvask når også skummet i glasset legger seg litt fort på også denne oransje ølen. En kraftig IPA som bærer preg av å ha stått litt for lenge; alkoholsødmen trenger litt igjennom humlekarakteren på ølet. Ellers var dette et friskt innslag etter to tunge øl med en flott smak av sitrus, gress og frisk sødme. 7/10

Noen maser om mer og andre har fått nok av ølnerding denne kvelden, så vi ender opp med å ta turen hjem. En flott kveld med mye bra på menyen!