Kissmeyer Denied Entry

650ml, Vika
Kissmeyer Denied Entry har sitt navn fra en hendelse hvor Andreas Kissmeyer ikke slapp inn i USA for å brygge da han manglet arbeidsvisum. Ølet ble brygget likevel, av Ipswich Ale Brewery. Dette er en sær kreasjon brygget med granateple og appelsinskall. Resultatet er en slags Brown Ale på 6.5% alkohol. Fargen minner om Nidelva under snøsmeltingen om våren: brun og grumsete. Aromaen er kraftig av sitrus og fruktig såpe. Smaken er meget søt, med ganske tydelig preg av granateple og generelt mengder med sitrus. Noe belgisk gjær. Syrlig ettersmak. En merkelig kreasjon. 5/10

Berentsens Skumrings Ale

Skumrings Ale, fra Berentsens i Egersund er en Brown Ale som kommer på halvlitersflaske i begrenset opplag, og er på 4.7%, og er laget til filmen Skumringslandet. Den er mørk amber, og har et middels fyldig hvitt skum. Nesten ingen aroma, noe mild sjokolade muligens. Smaken er vag karamell med hint av metall og sjokolade. Smaker veldig lite og blir fort kjedelig. Skuffende i forhold til for eksempel deres andre øl, Rav. Pluss for fin etikett. 3/10

Cigar City Maduro Oatmeal Brown Ale

Cigar City Maduro Oatmeal Brown Ale er i følge RB verdens 25. beste Brown Ale, og er brygget på solfylte Tampa, FL. Milde 5.5% alkohol. Lukter av karamell og noe kanel. Smaken er preget av nøtter og mild sjokolade. Noe vannete i kroppen, men det er jo typisk for brown ales av en eller annen grunn. Dog positivt overrasket over denne, da den har en bred kompleksitet og noen spennende nyanser i smaken. Endel røyk. 7/10

Denne ble kjøpt i Sverige i fjor, men har også vært en tur innom Vika i Oslo. Håper å se mer Cigar City i landet fremover. Kanskje deres nye serie med øl på boks gir økt eksport? Tiden vil vise. I mellomtiden skal i hvertfall jeg sørge for å besøke standen deres på CBC :)

Sierra Nevada Tumbler

Først og fremst: Kudos for årstall på flasken. Det fører automatisk til tommel opp fra denne kanten. Nøgne Ø ? Please ?
Sierra Nevada har altså produsert en sesongbasert Brown Ale som lyder navnet Tumbler. 5.5% alk og 37 IBU. Meget mørk rubin-aktig farve. God karbonering (og litt ivrig helling). Maltsmaken er av sjokolade, men det er ikke et tungt øl, selv om det kjennes slik akkurat når den treffer tunga. Humla griper raskt inn og skaper en frisk følelse. Likevel blir det litt tynt i den store sammenheng, men den er nok i stor grad typeriktig. Undertegnede setter (dessverre) mer pris på en Mikkeller Jackie Brown-type ukonvensjonell Brown Ale. Uansett, kjekt å prøve. Sierra Nevada er jo et av de absolutt største meso-bryggeriene, men deres produkter finner sjelden veien til Norge, med unntak av en litt slapp Pale Ale. Denne ble kjøpt i Sverige. 5.9/10

Kinn

Kinn Sjelefred er en engelsk Brown Ale på 4.7%. Fargen er mørkebrun, nærmest sort og skummet har et fint brunskjær. Smaken er rund, preget av karamell og maltsødme. Relativt kjedelig avslutning, uten noen markante smaker eller bitterhet. Det er mye annet øl som bør drikkes før man tyr til denne. Sjelefred forblir du antakeligvis uten uansett. En middelhavsfarer fra Kinn, men det er jo gøy å få den fra håndpumpe, selv om undertegnede er mer opptatt av smak enn eksteriøret.  5.5/10

Lervig Betty Brown

Nær sagt som vanlig, lanserte Lervig en ny spesialøl til Gladmaten i Stavanger.

Denne gang var det en Brown Ale med butikkstyrke, og eksotisk humle.

Fargen i glasset er mørkebrunt, kanskje som en litt uvannet kaffe. Skummet og karbonering er moderat. Lukten er svak, kun et lite hint av malt. Smaken er grei nok, med hint av karamell, men humlen gjør likevel at denne ikke blir like søt som mange andre Brown Ales. En fin tørr ettersmak er noe vi setter pris på. Et øl som både i kvalitet og pris kan hamle opp med de fleste andre øl på butikk-markedet her altså. 6/10

Antikvariatet på Bakklandet

(Obs: Antikvariatet har utvidet og tatt over Rabarbra siden dette ble skrevet, se nederst)

Via venners fettere og andre bekjente kom det rykter om en ny ølpub på Bakklandet i Trondheim - ved navn Antikvariatet. Stedet er godt gjemt, det er nesten som i HP at man må ha blitt vist stedet en gang for å vite hvor det er. Antikvariatets navneskilt henger på innsiden av døren til Rabarbra. Herfra går man gjennom restauranten, inn til toalettet, gjennom en lang gang og til høyre ved bokhyllen.

Her åpnes en bortgjemt liten verden; alle vegger dekket med hyller fylt av gamle bøker, dunkelt belyst, med gjenskinn fra Nidelven som renner rett utenfor. Bak baren fins norsk øl av mange typer: de fleste Nøgne Ø på rekke og rad, Inderøy Gardsbryggeri, Dahls på tapp, og en del annet. Mens vi var der spurte en mann om et hveteøl, og siden bartenderen var usikker på om ølet in question var brygget på ris eller hvete, delte han like godt ut en slump til oss som stod rundt. Ølet viste seg å være asiatisk risvann, men det var koselig likevel.

Mens vi nippet til kveldens første øl, en NØ Imperial Brown Ale, oppdaget vi at nabobordet hadde en kuriositet stående på bordet. Vi halset til baren og kjøpte hver vår. Det var ekte saker: Nøgne Ø 500, batch 500! Tror ikke bartenderen skjønte helt hva slags skatt de hadde gjemt på lageret. Den var til overmål priset meget snilt for studentlommebøker. Stemning i taket!

Likevel viste 500 seg å være en liten skuffelse. Vi som hadde smakt 500 før forventet en skarp og fruktig bitterhet, som skulle balansere ut den kraftige sødmen. Men lagring har ikke vært snill mot 500en, humlen var forsvunnet som dugg for solen, og alt som var igjen var en litt kvalmende sødme som la seg som en hinne på tunga. Som enkeltsående øl er denne likevel god, med kompleks aroma og mye smak, men den har vært så mye bedre før.

En oppfordring altså: drikk 500'en du har stående i kjelleren før det er for sent!

Update 30/12:12
Siden dette innlegget er ganske populært og høyt på Googles søkemotor kommer jeg med en liten oppdaterting: Antikvariatet omfatter nå hele bygget (også det som tidligere var rabarbra) og fører et bredt utvalg av Nøgne Ø, Haandbryggeriet, Kinn osv. Disse finnes i hovedsak i den innerste baren. Prisene er hyggerligere enn på Naboen rett borti gata, men har gått noe opp i det siste. 

Polnyheter fra Mack

Tromsø's stolthet, Mack lanserte 2 nye øl på polet første uka i Mai. Den ene er en Brown Ale og den andre en Hveteøl. Begge er på 6% og koster rundt 50 kroner.

Jeg er usikker på om disse produktene er et resultat av kompromissløs utvikling på deres sagnomsuste mikrobryggeri, eller om det mer er litt pimpa øl fra deres ordinære produksjon.

Hveteølet ser autentisk ut på farve, med en tåkete fremtreden. Likevel legger skummet seg skuffende fort. Banan og lett sitrus er fremtredende elementer i smaken. Alt i alt et autentisk hveteøl, i motsetning til andre hveteøl lansert av de større bryggeriene. 6.9/10

Brown Ale'n har fin mørk farve. Endel maltsødme og toffee i smaken. Likevel litt kjedelig. Her kunne man pøst på med enda mer smak - men så er kanskje undertegnede litt borskjemt med Nøgne Ø sin ikke så veldig konvensjonelle brown ale.

På den positive siden er den langt fra like søt som for eksempel den meget useriøse øl'a Newcastle Brown Ale.

6/10

Beretning fra besøk hos söta bror del 2

Edit: Under følger en litt ufaglært og utdatert vurdering av noen øl noen år tilbake i tid.

Etter en minifrokost bærer det rett på butikken for å kjøpe dagens lunsj, oster, skinker, pølser og godt brød. Dette kombinert med ”helt grei” kaffe, ble en flott start på dagen. Vi var også såklart innom systembolaget og kjøpte stort sett alt de hadde av spennende ting (følg med på bloggen videre). Vi starter kvelden på rommet med litt kortspill og Knut setter alarmen på klokka 16, for da skal vi begynne ølmaratonet hvor alle hadde slengt to øl hver fra dagens handel, inn i potten.

Klokken slår fire og første øl blir poppet. Her kommer masse rotete bilder med en kjapp, liten beskrivelse ved hvert bilde. Ting ble fortløpende notert i Maries svarte bok og blir her gjengitt. Alle gav poeng fra en til ti og så delte vi på fem.

Vårwit, 4,5% 2,8p (kjipe greier)

Oppigårds Golden Ale 5,2%, 3,4p ("Bad palate", pils-surhet, men fin farge.)

Op&Top de Molen, 4,5%, 2,0p

(Kjedelig smak, og forferdelig ettersmak.)

Oppigårds Styrian Golding Single Hop, 4,8%, 4,2p

(God fylde, lite preg fra humla)

Oppigårds Spring Ale, 4,9%, 7,0p (Chinook Single Hop, frisk og god lukt, lite smak)

Anchor Liberty Ale 5,9% 4,0p (Litt tam, pils-ish)

Rodenbach Vintage 2008, lagret på fat nr 96 i 2 år, 7,0%, 7,4p (Sur! Smaker colasnop, lukter vanilje. Bra karakter pga type, spennende).

Anchor Merry Christmas Ale 5,5% 7,1p (Belgisk, medisinsk lukt; mye karamell, ikke trad. norsk juleøl) (sikker på at det var 7,1 på denne marie? Kan ikke huske at det var denne som var best.)

Nils Oscar Brown Ale 4,6% 5,8p (Marie drakk på et sek. Mye Røyk, ikke nok aroma, tynt)

Mikkeller Jackie Brown 5,9% 6,7p (Litt mindre røyk, men fylden veier opp. Karamell)

Nils Oscar Røkporter 5,9% 6,0p (Ikke sjokkerende mye røyk..kryss av de to forrige)

Få overbevisende øl mener panelet, men Rodenbach Vintage 2008 går til topps!

Voksentreff på mikrobryggeriet

Denne kvelden ble innviet med en sort sau og en ren vert. Vi prøvde ut en rekke deilige øl, deriblant Nøgne Ø underlig jul som i røkelsesbrenneren spredte ingefærlukt og kanel over hele leiligheten. Knut skrev på wallen til Nøgne Ø på facebook og Andreas liked it. Etter en deilig Jackie Brown gikk turen til Mikrobryggeriet med store forhåpninger til Juleølet. Andreas skulle på Soci sensations men vi fikk overtalt han til enda et kvalitetsglass i ganen før han skulle begi seg ut på rusbruskarusellen.

Vel framme på micro stiller guttene opp foran baren og legger inn bestilling på årets juleøl, hvorpå de blir advart om "sterk smak" av personalet. Advarselen blir motatt med fire tomler opp. Vi tror ølet smakte godt, men er noe usikre da smaken av underligkrydderkaosjul ennå sitter godt bak på tunga. Laget brytes opp kl. 01:30 da de gamle må tidlig hjem for å kjøpe bleier på tilbud påfølgende dag.