De Molen Hel & Verdoemenis Misto B.A.

330ml, De Bierkoning, NL
De Molen Hel & Verdoemenis Misto B.A (12%). er tilbake i 2013-utgave. Den starter sitt liv i 3 forskjellige typer eikefat og blendes etter en stund sammen til et øl. Til tross for sine 99 IBU oppleves den ganske behersket, og med de myke tonene jeg mener kjennetegner mange av De Molens ekstremøl. Fløyelmsmykt, fyldig og med toner av cognac, lakris og halvmørk sjokolade. Alltid et trivelig bekjentskap. 8.5/10

De Molen Vuur & Vlam (Fire & Flames)

330ml ,Systembolaget (20,-)
De Molen Vuur & Vlam (Fire & Flames) kjenner de fleste fra den berømmelige konkuransen i sin tid, hvor flere bryggerier konkurrerte om å lage den beste IPA'n etter De Molens oppskrift, og vi har tidligere omtalt Midtfyns og Haandbryggeriets forsøk. Gleden ble stor da det ble oppdaget at originalen fra De Molen nå var å finne på Systembolaget, til den nette sum av omtrentlig 20 norske kroner. Gleden gikk ganske raskt over da etter ervervelse det ble oppdaget at bryggedato for den aktuelle batchen var 15/05/12, mao en særdeles gammel IPA. Hvorfor Systembolaget/Importør har gjort dette må gudene vite. Det skal sies at det har vært mye frem og tilbake med importører av De Molen til Sverige de siste årene. Uansett, ølen er overkarbonert så det holder. Farven skyet gylden. Aroma av mild grapefrukt. Smaken er "gammel IPA", men ikke verre enn at det er en behagelig øl. Grapefrukt og emmen sitrus, samt lett kvae. Er bedre blodfersk. Denne aldrende flasken må nøye seg med 5/10

De Molen Mooi & Meedogenloos (Beautiful & Ruthless)

330ml, Diskoteket (94,-)
Flaske fra 2012. Belgian Strong Ale på hele 10.2% alkohol og med rundt 80 IBU. Mørkere enn forventet, nesten svart. Moderat karbonering i denne flasken (det varierer). Aroma av mørke frukter, belgisk gjær og gress. Smaken er meget fyldig og godt balansert, med aspekter av mørk sjokolade, eik (!) Og litt vanilje. Det minner meg faktisk om fatlagret Yeti (fra Great Divide). Bitter avslutning hvor du kan smatte på Saaz-humla. Veldig bra, nesten som en Imperial Stout. 8.1/10

Evil Twin - Room Number 603

333ml, Ölbutikken, DK
Hva er vel mer passende i disse juletider enn nettopp juleøl? Dette er riktignok ikke en juleøl i god norsk tradisjon, men en fatlagret utgave av Evil Twins jule imperial stout Christmas Eve At a New York City Hotel Room fra 2010 (forøvrig anmeldt her). Den er forøvrig produsert og tappet i samarbeid med De Molen. Overraskende nok er den fatlagrede versjonen, som den originale, kraftig overkarbonert. Glasset fylles av et mørkt, men klart øl og stort lysebrunt skum. Aromaen er en del brentmalt og mye eik. Smaksbildet er veldig godt balansert, men det er lite som stikker seg frem med unntak av smak av brentmalt og en veldig dominerende eikesmak i avslutningen. Etter en stund i glasset åpner den seg litt mer opp, og alkoholsødmen kommer litt mer frem samtidig med en markant espressosmak. Humlebitterheten kommer tydelig mot slutten og glir over i en tørr eikeavslutning. Sjokoladenyansene i originalutgaven er nesten ikke tilstede. En god øl til mørke vinterkvelder. 7.5/10

De Molen Larie & Apekool

100ml, CBC 2012
De Molen Larie & Apekool er en imperial stout hvor 80% av innholdet har ligget 2 år på Bordeaux fat, men frykt ikke, de resterende 20% har kost seg på Speyside-fat i mellomtiden. Dette er så rørt i hop etter hva jeg antar er bryggeriets beste evne. Resultatet er selvsagt fantastisk. Aroma av rødvin, eik, furu og røyk. Smaken er preget av tungt treverk, sjokolade og brent malt, med et søtlig bakteppe av rødvin, samt litt aske, torv og røyk i ettersmaken. Herlig fylde og varige smaker. 8.8/10

De Molen Kopi Loewak Coffee Stout 2011

330ml, Vinmonopolet Valken

De Molen Kopi Loewak Coffee Stout er en imperial stout på hele 11.2%, tilsatt den kjente kaffen fra sørøst-asia, som er blant verdens dyreste (ja den som har pasert gjennom litt tarm). I glasset er den mørkebrun, og aromaen er nesten utelukkende kaffe, samt noe eik. Smaken er kaffe i lange baner, med en ganske tørr ettersmak. Kroppen er relativt tynn. Mer kaffe enn øl, dog godt. 6.9/10

De Molen Molenbier

330ml, Vinmonopolet Valken

De Molen Molenbier er en av "ur-De Molenenenene", dog brygget etter ny oppskrift fra mid-2011. Nå på 7.5%, ned fra den gamle noe variable 8-9ish%. Litt burn og skyete i glasset, med et særs livlig skum. Aroma av karamell og sitrus. Smaken er litt som en mild britisk barleywine, med men endel livlig krydder, ja den er nærmest spicy. Noe frukt og karamell, før en relativt bitter etterdønning avslutter det hele. Midt på treet. 6/10

De Molen Hel & Verdoemenis 666

De Molen Hel & Verdoemenis 666 er batch nr. 666 av De Molens hjertekjære imperial stout. Oppskriften er den samme som originalen etter hva jeg forstår, med unntak av at denne er brygget med eikechips, som er soaked i 40 år gammel cognac. Ikke verst. 10% alkoholgehalt. I glasset er den sort, med et lite brunskjær (som mange av de mørke fra De Molen), og skummet er lavt, tett og mokah. Aroma av kaffi, mild sjokolade og generell sødme. Smaken er herlig rund, i motsetning til den ganske kantete originalen, med toner av sjokolade, kaffe og et herlig og mildt, men akk så komplekst cognac-aspekt, noe som gjør dette til en nydelig dessert-drink. Vi kombinerte vår med hjemmelavet sjokolade (med endel spiritus i oppskriften), og det var aldeles nydelig. Beistet leverer igjen. 9.2/10

Copenhagen Beer Celebration: Picture postcards pt. 2

Marie med litt ung lambic i glasset venter på servering....

Er det spontandoubleblueberry som har dukket opp igjen, Arne?

Mat har materialisert seg kl 20:00. Tilberedt av kokkene Mielcke & Hurtigkarl. Aldeles flott.

Jeg har fått med litt(?) De Struise Black Damnation VI Messy (39% !!!!): Imperial Stout, frysedestilleret Black Damnation III Black Mes i glasset. Hysterisk.

En av festivalens beste øl: De Molen Larie & Apekool (11%): Smoky Imperial Stout, 2 år på Bordeaux cask, 20% på Speyside

Power-nap på rommet ca. kl 1630 på lørdag.

Kvelden begynner å gå mot slutten...

Dansk frihet. Smakspørver blir med på veien hjem. Nøgne Ø Citrus Hystrix IPA i glasset 

Farvel for i år

Sees i 2013!

Del 3 kan du finne her

De Molen Mout & Mocca

De Molen Mout & Mocca, nærmere bestemt den nye versjonen som blir produsert post 2011 fant veien i glasset. Imperial stout som i ny drakt er på hele 11.6% alk og 86 IBU. Beksort i glasset med en lavt brunlig skum. Tykk konsistens. Brygget med "wild mokha", en eller annen form for fancy kaffe. Smaken er bittersøt, preget av massiv kaffe, sjokolade og aske. Meget godt balansert, ingen alkohol-stikk. Nam! 8/10

Marie i rollen som linselus.

De Molen Rasputin

De Molen Rasputin, ikke til å forveksles med NC Old Rasputin, er en av De Molens mer kjente øl, og er en imperial stout på 10.7% og 82 IBU. Den har en overraskende lys farge, mørk rødbrun, og aromaen har et klart fravær av brent malt. Hint av sherry i lukten. Smak av rosiner, portvin/sherry-snev og noe alkohol. Relativt tynn i forhold til forventningene, men like vel kompleks. Minner egentlig om en eller annen form for harcore american strong ale eller barleywine. 7/10

De Molen Amarillo

Amarillo er en relativt velkjent traver fra Nederlandske De Molen, og er altså en Double IPA på snille 9.2% og 77 IBU. Den inneholder riktignok både Challenger og Saaz, men er tørrhumlet med mengder Amarillo-humle. Mørkegylden i glasset. Noe skuffende aroma, lite å melde egentlig. Smaken er rund, med hint av pærer, karamell og generell sødme. Tørr avslutning. En ok øl, men jeg er en dråpe skuffet. 6/10

De Molen Two And A Half IPA

De Molen Two And A Half IPA er en DIPA på 8.5%, brygget til 2 1/2 årsjubileet til Beer Temple, den eminente ølpuben i Amsterdam. Dette fant sted i mars, 2012. Den er brygget med maltsortene maris otter, munchener, chocolate, rye, cara, dark crystal og humlene sladek, saaz, amarillo, nelson sauvin, sorachi ace. IBU er rundt 67. Mørkeorange med noen skyer. Hvitt skum med gulskjær. Smak av melon og frukt. Lite annet. Kanskje en anelse for søt?

De Molen Borefts Blond

De Molen Borefts Blond dukket opp i store kvanta her for noen kvelder siden, og vi pløyet igjennom en hel kasse. Borefts er forøvrig slang for Bodegraven, en by vest i Nederland. Så vet vi det. Her er det også en årlig ølfestival, så jeg regner med at denne ølen ble brygget spesifikt til en eller annen utgave av denne, antakelig 2010 eller 2011. Den er nå ute av produksjon. Karboneringen var heftig i de fleste flaskene med noen unntak. Her må glasset holdes klart. Gylden aprikos-farve. Lukter søtt av gjær og karamell. Smaken er søtlig, med innslag av koriander og gjær. En relativt tørr avslutning. Meget lettdrikkelig og god. 6.7/10

De Molen Hel & Verdoemenis

De Molen Hel & Verdoemenis eller Hell & Damnation om du vil, fant vi innerst i et kjøleskap på en pub, og det viste seg å være en av de billigste øl'ene de hadde til 85 kroner. Hørt slik flaks. Her snakker vi Imperial Stout på 10% og over 100 IBU! Fun fact om Hell & Damnation (i forskjellige utgaver) er at den ligger på de 4 første plassene på Ratebeer's oversikt over de beste øl'ene fra Nederland. Akkurat denne ligger på 4. Jeg har ikke drukket noen av de tidligere, men har en flaske De Molen Hel & Verdoemenis Misto Barrel Aged i kjelleren for en spesiell anledning. Anyway,  Hell & Damnation har en frisk aroma av alle ting, men også endel tyngre kaffe og sjokolade er med. Godt karbonert (hører noen klager over flate flasker med denne). Smaken består av brent malt, aske(!), sjokolade og bitter kaffe. Ettersmaken er kraftig bitter, men varer og rekker omtrent helt til pub'en stenger. Knallgodt. 9.5/10

Beretning fra besøk hos söta bror del 2

Edit: Under følger en litt ufaglært og utdatert vurdering av noen øl noen år tilbake i tid.

Etter en minifrokost bærer det rett på butikken for å kjøpe dagens lunsj, oster, skinker, pølser og godt brød. Dette kombinert med ”helt grei” kaffe, ble en flott start på dagen. Vi var også såklart innom systembolaget og kjøpte stort sett alt de hadde av spennende ting (følg med på bloggen videre). Vi starter kvelden på rommet med litt kortspill og Knut setter alarmen på klokka 16, for da skal vi begynne ølmaratonet hvor alle hadde slengt to øl hver fra dagens handel, inn i potten.

Klokken slår fire og første øl blir poppet. Her kommer masse rotete bilder med en kjapp, liten beskrivelse ved hvert bilde. Ting ble fortløpende notert i Maries svarte bok og blir her gjengitt. Alle gav poeng fra en til ti og så delte vi på fem.

Vårwit, 4,5% 2,8p (kjipe greier)

Oppigårds Golden Ale 5,2%, 3,4p ("Bad palate", pils-surhet, men fin farge.)

Op&Top de Molen, 4,5%, 2,0p

(Kjedelig smak, og forferdelig ettersmak.)

Oppigårds Styrian Golding Single Hop, 4,8%, 4,2p

(God fylde, lite preg fra humla)

Oppigårds Spring Ale, 4,9%, 7,0p (Chinook Single Hop, frisk og god lukt, lite smak)

Anchor Liberty Ale 5,9% 4,0p (Litt tam, pils-ish)

Rodenbach Vintage 2008, lagret på fat nr 96 i 2 år, 7,0%, 7,4p (Sur! Smaker colasnop, lukter vanilje. Bra karakter pga type, spennende).

Anchor Merry Christmas Ale 5,5% 7,1p (Belgisk, medisinsk lukt; mye karamell, ikke trad. norsk juleøl) (sikker på at det var 7,1 på denne marie? Kan ikke huske at det var denne som var best.)

Nils Oscar Brown Ale 4,6% 5,8p (Marie drakk på et sek. Mye Røyk, ikke nok aroma, tynt)

Mikkeller Jackie Brown 5,9% 6,7p (Litt mindre røyk, men fylden veier opp. Karamell)

Nils Oscar Røkporter 5,9% 6,0p (Ikke sjokkerende mye røyk..kryss av de to forrige)

Få overbevisende øl mener panelet, men Rodenbach Vintage 2008 går til topps!