Southern Tier Choklat

Southern Tier Choklat er en "gammel" traver i Norge, i alle fall frem til nylig, og er en aldeles herlig øl. Vil påstå at Southern Tier har mye mer sving (svung?) på sine mørke øl, enn de lyse variantene (typisk gammel ipa og iipa). Helt sort i glasset med et lavt brunt skum. Søtlig aroma av sjokolade og malt. Smaken er bortimot identisk som melkesjokolade, aldeles nydelig, og egentlig overraskende lite "kvalmt". Denne er forøvrig på 11%, men det kjenner man ikke noe til. Rangerer denne over Mokah med ganske god margin. Antakelig det beste øl'et fra New York'erne. 8.9/10

Southern Tier Oak Aged Un*Earthly

Har tidligere pløyet igjennom mange IPA og IIPAer fra Southern Tier uten å ha blitt nevneverdig imponert, inkludert Un*Earthly. Antakelig da de var eldre enn den fiktive karakteren Jesus. Det er tross alt et stykke over Atlanterhavet. Southern Tier Oak Aged Un*Earthly ga vi likevel en sjanse, da fatlagrede IIPA'er er en annen historie, og får ofte kvaliteter av lagringen som kompenserer for tapet av freshnes. Fargen er mørk orange, noen hakk mørkere enn originalen. Lite hode. Lukt av søt karamell, vanilje og sitrus. Smaken er preget av honning og vanilje, men med et herlig bakteppe av klassiske IPA-toner som sitrus og frisk furu. Gode greier! 8/10

Southern Tier Old Man Winter Ale

Southern Tier Old Man Winter Ale befinner seg faktisk i samme kategori som flere av de sterke Norske juleølene, nemlig "Old Ale". 7.2%. Ganske mye maltsmak og en meget markant smak av pepper som river litt i ganen. Virker litt pussig i starten, men tar seg opp. Overraskende tynn, dog.Tror nok Great Divide Hibernation Ale og Lervig Winter Ale for eksempel er hakket hvassere. 6.5/10

Southern Tier Back Burner

Southern Tier Back Burner er en Barleywine på i underkant av 10%. Denne er brygget etter det gamle britiske prinsippet "the first runnings of the mash", og smaker unektelig meget søtt. Hvis du har brygget all-grain øl selv, og smakt på vørteren før du koker inn humla, så er det  ikke langt i fra hvordan denne smaker. Selvfølgelig har de kokt inn litt amerikanske humler, slik at det er en bitterhet i ettersmaken, men smaken av kjempesøt vørter er hovedessensen, sammen med karamell. Jeg ser andre som har drukket denne averterer med at den har fruktige smakstoner og aroma fra humlen, men jeg finner ikke disse. Kan det ha noe å gjøre med at vår flaske var relativt gammel? Har til gode å smake en fersk øl fra Southern Tiers Imperial-serie (dog det er helt OK så lenge du holder deg til stoutene og porterne i denne serien).
Humlearoma er en flyktig liten sak....
Altså: Søtt, karamell, noe bitterhet, lite aroma, smaker som vørter før du skyller malten og koker inn humle. 7.9/10

Southern Tier Un*Earthly

Un*Earthly fra det Lakewood-baserte bryggeriet Southern Tier er en kraftig Imperial Ipa på 11%. Southern Tier må sies å være relativt godt distribuert i Norge, og du finner de på alle seriøse øl-pub'er og spesialpol. Vi har tidligere hatt litt å utsette på deres dobble IPA'er, mens deres stouter og single Ipa'er har vært helt fantastiske. Dobbel IPA'n Un*Earthly faller i "litt å utsette"-kategorien. Som så mange andre av denne sorten har de nok stått for lenge i USA, vært for lenge i transit rundt om i Europa, stått lenge i hyllene på Vika eller utesteder. Resultatet er hvertfall at all friskhet er borte, og man sitter igjen med en sukkersøt drikk uten karbonering. Vi håper at den, når fersk, var noe helt annet, men på drikketidspunktet var det skuffende. Ripe i lakken at det ikke står bryggedato/år på flasken, noe som gjør det vanskelig å teste vår påstand. Del denne store flasken med 5-6 venner - den gjør seg OK i små mengder. 5.2/10

Southern Tier Kaffi&Sjokolade

S.T: en røver på imperial stout's (IIPA, not so much)

Southern Tier har kombinert sine premierte oppskrifter på henholdsvis Blackwater Series Imperial Stout Jahva og Choklat. Resultatet er Southern Tier Mokah, en Imperial Stout på 11%, brygget på de fineste belgiske sjokolader og kaffe fra Jamaica. I glasset er den sort, men faktisk ikke helt ugjennomsiktig. Hvitt skum. Smak av nevnte kaffe og herlig tørr sjokolade, men også vanilje. Sterke humler (bla. Chinook) i avslutningen, herlig bitterhet og vedvarende kaffe og sjokoladesmak. Hadde kanskje trodd ut fra deklarasjonen at dette skulle være enda strammere saker, men den er faktisk ganske mild, og kan nok lett nytes av en nybegynner på imperial-øl. 8/10

Fun Fact: Southern Tier varierer veldig på pris fra sted til sted. Ca. 120 kr på polet i Vika, ca. 200 kr hos Melkebaren, Sandnes og ca 300 kr hos Cardinal, Stavanger og Naboen, Trondheim. Ripe i lakken til de to sistnevnte. Vi nøt vår på Melkebaren i Sandnes.

Beretning fra besøk hos söta bror del 1

Siste helga i mars skulle Sindre, Andreas og Magnus ut på tur med toget til Östersund for å besøke den nysvenske borgeren Knut. Kort tid før avreise blir også Marie med på gutteturen. I det vi passerer Hell starter vi en runde amerikaner som Magnus vinner med overlegne 1000% over alle andre.

Marie hadde investert i nytt speilrefleks-

kamera, så det er bare å sette seg godt

til rette og nyte bildekvaliteten nedover

Som den gjestfrie ***** Knut er, møtte han helt (u)frivillig opp på togstasjonen for å ta i mot oss. Etter å ha dumpet bagasjen på vandrehjemmet var det på tide å begynne fråtsingen. Turen gikk til ”Sir Winston” hvor det var reservert bord, og de fleste bestilte grillet lammelår til en god penge (bortsett fra Knut som tok det billigste). Å sette drikke til lammet var en smal sak; "Sir Winston’s IPA"! Brygget spesielt til puben av Jämtlands Bryggeri.

Etikettene var limt på for hånd

og hadde en del forskjellige

sitater fra sir Winston

Brygget resulterte ikke i noen umiddelbare hurrarop, men kveldens forsamling var enige om at det var gode saker, dog mente noen at det var en litt rar bismak vi ikke helt klarte å sette ord på. Uansett positivt med eget brygg! Som nevt tidligere et sted på bloggen: ”Relativt gode greier :)!”6,5/10.

Ellers var det lite personalet kunne by på av godsaker, så gode og mette tok vi turen til ”Bishops Arms” da ryktet om stedets godsaker allerede hadde nådd over grensa til Trondheim. Vi kom inn til en jungel av tappetårn og Knut kunne melde at det var rundt 40, hvorav 39 var påkoblet forskjellige lagertyper og et hadde deres nyeste øl; Oppigårds "Summer Pale Ale” på 5%. Det fantes også to kjøleskap fulle av morroøl, men de fleste startet lett med Summer Pale Ale.

Bildet er STJÆLT!

Dette var et frisk, herlig og åpenbart ferskt brygg. Lite maltkarakter, så det var humla som dominerte og undertegnede tør gjette seg fram til at en del cascade setter den friske smaken. Et flott vårbrygg man kan nyte dag som natt! 8/10.

Ettersom det var rimelig sent på kvelden hoppet vi fort over på kraftigere saker, og etter nøye studier av kjøleskapene fant vi en whiskylagret imperial stout.

Utvilsomt den beste whiskylagrede imperial stouten noen rundt bordet hadde smakt

Det var høye forventninger når vi kom bort til bordet med fem glass og Mikkeller "Black Tie" på 11,5%, og forventningene gikk ikke ned når ølet var helt i glassene med et kraftig brunt skum. Her var det mye av alt, tjære, røyk, brentsmak og mørk sjokolade. Ettersmaken satt lenge, og ble bare bedre og bedre. Skummet la seg nok litt fort, men de frammøtte var enige om at dette var deilige greier, og at å dele den på flere var nok ganske så lurt. Vi var 200 SEK fattigere, men en herlig smaksopplevelse rikere. 10/10!

”Mikkeller er en bra mann!” sa noen, ”Ta den med sølv på toppen, den er sikkert bra!” sa andre, og vi prøvde oss på en annen versjon: Mikkeller "Big Worse Barleywine" på 12%. Det skal nevnes at ingen rundt bordet er spesielt fant av barleywine og at ingen av oss visste at det var det det var når vi sa til den hyggelige dama bak disken ”vi tar den med sølvtopp!”.

Øl med sølv

Ølet ble helt i fem nye glass og forsamlingen ble noe skeptisk når de skjønte hva de hadde fått. Brygget hadde en rødbrun farge uten tegn til skum, kraftig smak av karamell, sirup og sukker. Som i barleywine flest var det mye malt og alkoholsødme, og humlkarakterer måtte man lete lenge etter . ”Sikkert godt, men ikke noe for meg. Veldig søtt.” var utsagnene rundt bordet. Gir den 6/10 og nevner at vi ikke er kvalifisert nok til å dømme dette.

Knut legger ned ****veto og krever noe bittert for å veie opp mot forrige sukkerbombe. Noen av gutta tusler mot baren og peker kjapt på en dobbel ipa: Southern Tier "2XIPA" på 8,2%, og kjøper like godt 2X2XIPA for at alle skal få nok i glasset.

IPA er alltid best ferskt!

Noen nevner dårlig glassvask når også skummet i glasset legger seg litt fort på også denne oransje ølen. En kraftig IPA som bærer preg av å ha stått litt for lenge; alkoholsødmen trenger litt igjennom humlekarakteren på ølet. Ellers var dette et friskt innslag etter to tunge øl med en flott smak av sitrus, gress og frisk sødme. 7/10

Noen maser om mer og andre har fått nok av ølnerding denne kvelden, så vi ender opp med å ta turen hjem. En flott kveld med mye bra på menyen!

Kommandørskabet seiler på ekspedisjon til Bergen.

Her kommer et noe forsinket referat fra ekspedisjonen til Bergen. En helg for å feire undertegnedes bedre halvdels livsgiver. Helgen startet med Ylvis 4 på Ole Bull Scene etterfulgt av et besøk på gourmetrestauranten Burger King.
Etter mye latter og en noe misfornøyd tunge gikk turen på lørdagen til polet i Valkendorfsgaten. Her åpenbarte det seg en verden som var stor og uvant sett med trønderske øyne. Hyllene bugnet med øl fra større og mindre bryggerier fra hele verden. Både stouts og flere typer imperial IPA var å finne fra Southern Tier og våre kjære norske bryggerier Haandbryggeriet og Øen var godt representert. En Brun, en porter fra San Francisco, en Imperial IPA og en lambic ble fraktet til hotellet for utprøving.

Nøgne Ø Brun er noe så sjeldent som en belgisk-type øl jeg synes er god. Ølet er veldig lett og godt karbonert. Kryddersmakene er noe mer dempet enn det som er vanlig for en brune og er nok derfor jeg synes det er godt. Etter et lite glass forsvant flasken inn på et annet rom der innholdet gikk videre til de evige jaktmarker og en ny kork måtte sprettes.



Turen var kommet til vår gode gamle Anchor Porter. Mye smak av brent sukker fulgt av sjokolade og kaffe gjør dette til en veldig god porter etter min mening. En god lang ettersmak satt i munnen, da vi gikk ut i den regntunge kvelden mot Wesselstuen for å innta en fantastisk reinsdyrsbiff. Ganen får en betydelig bedre opplevelse denne dagen og har mer spennende i vente; etter restaurantbesøk går turen igjen til hotellrommet der en lambic og en IPA venter.


Lambic, eller sur-øl, er en øl-type som gjæres i åpne tanker, med gjær fra luften i tillegg til gjæren som er tilsatt brygget. Dette gir en sur karakter som balanseres med å tilsette bær, i dette tilfellet rips og tranebær. Haandbic er lagret på eikefat i 18 måneder for å balansere smaken fra bærene og villgjæren. Det minner om en engelsk type cider, men med maltpreg. Noe surt for min smak, men absolutt et spennende brygg.


Kvelden avsluttes med en Imperial IPA fra Southern Tier. En søt IPA som mangler en del fruktighet og skarphet fra humlen. Southern Tier virker det som generelt lager veldig søte øl. En Imperial IPA trenger riktignok endel sødme for å balansere all humlen og alkoholen, men i dette tilfellet blir det i overkant søtt.

Alt i alt kan det sies å være en vellykket helg i typisk Bergensk vær. I det minste fikk vi noen minutter utsikt fra Fløyen før skyene rullet innover og dekket både oss og et kleint østlands-kor som måtte synge "E' ve te Bergen" fra utsiktspunktet på Fløyen.

Rogaland

Gutta og jentene i røyken var på Cardinal i Stavanger her om dagen og prøvde seg igjennom det som tilsynelatende skulle være stedets mest potente Ales. Riktignok viste ikke betjeningen mye om dette, men vi deduserte oss frem til noen kandidater. Blant annet Southern Tier Imperial Gemini Blended Unfiltered Ale. 10.5% og 280 kr. Samtlige følte vel at denne var god, men manglet litt bitterhet.

BrewDog's Hardcore IPA ble hentet inn for å bøte på dette, men klarte heller ikke å oppfylle kravet om ultumat bitterhet, dog et godt øl på 9.2%

Hercules Double IPA var siste bitter ut, og til tross for at den led litt av å ha gått ut på dato for over 2 år siden, var det et fantastisk øl, men det hadde nok mistet litt bitter-edge fra da det var ferskt i 2006. Uansett, 10% og god stemning.

Forøvrig ble også Cardinal/Lervigs egen "Winter Wine" på 10% konsumert, og smakte relativt godt.

En annen overaskelse fra Rogaland er den nye Lucky Jack, en amerikansk pale ale, produsert av Lervig. En fruktig rakker på 4.7%.

Undertegnede var også på bryggeriutsalget til Berentsens i Egersund og investerte i noen godbiter.

Hurra for Øl-fylket Rogaland!