Viser innlegg med etiketten Belhaven. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Belhaven. Vis alle innlegg

torsdag 6. desember 2012

Belhaven Wee Heavy

355ml, Systembolaget (16,-)
Belhaven Wee Heavy er en Scotch Ale, som har sitt utgangspunkt i en regional utgave av en slags dobbel pale ale. I dag brygges den over hele verden, og ofte med opp mot 10% alkohol. Dette eksemplaret, fra skottland, er dog bare 6.5%. Den kommer på det "skumle" Innis & Gunn-flaska, noe som alltid er et dårlig tegn. Brunrød farge og lite skum. Aroma av søt karamell og brød. Smaken er smooth og veldig veldig søt. Mengder toffee, vanlije, smør og sukker. Går raskt ned og er ikke særlig minneverdig. Savner mer av alt egentlig. Det finnes mindre originale, men bedre utgaver av stilarten der ute. 5/10

mandag 21. februar 2011

En internasjonal aften

Dagen begynner med råvarejakt midt i lørdagkaoset i Trondheim by. Vi spaserer ned Nordre og tar en titt på Strindens som står og spiller blåseinstrument i seks minusgrader før vi priser oss lykkelige over at vi er syndige livsnytere som liker oss best i varmen med god drikke og fulle venner. Deretter tar vi en tur på ravnkloa og kjøper tunfisk, sverdfisk, laks, kveite og kamskjell til den planlagte sushimiddagen. Vi går også innom en liten butikk i krysset mellom dronningens- og prinsensgate, her finner vi det meste vi trenger til sushitilberedning til en meget billig penge! Dette liker vi. Etterpå går vi på polet, essensen av besøket kan du lese i dette tidligere innlegget.
Knut drikker sake med dempet entusiasme

Et wasabianfall og utallige liter med chilimajones senere sitter vi og gjør oss opp tanker om Nøgne Ø sake som vi hadde til middagen. Selv om noen påstår av sake kan sies å være et ukarbonert "risøl" hadde vi problemer med å nyte dette uvante brygget. Vi innser våre begrensninger og henviser til uttrykket "perler for svin."



Vi trøster ganene våre med en Maredsous tripel og en St. Rieul.

Maredsous er et relativt lyst belgisk øl med frisk og fruktig smak og en lett bitter ettersmak. Undertegnedes favoritt. Det kan være verdt å merke seg at brygget inneholder hele 10% alkohol, noe som absolutt ikke kommer frem av smaken. En heads up der altså.

St. Rieul er et fransk øl med mørkere farge og tyngre smakspreg enn overnevnte. Kaffe og karamell er stikkord her. "En helt ok øl" skal vi følge beskrivelsen til en av kommandøskapets medlemmer. Inneholder forøvrig 7% alkohol.



Etter noen fiaskoer i form av en organisk brite og en knusktørr franskmann kommer vi frem til at vi aldri mer skal kjøpe cider, og fra nå av være tro mot ølhylla på polet. Vi går videre til et prakteksemplar av en øl; Midtfyns X-porter. Den har en nydelig mørk farge og skummet er spesielt bra. Vi liker at den har mindre sødme enn f.eks Ægir natt porter og dermed får en renere, friskere smak som virkelig engasjerer smaksløkene. Kraftig fylde og ganske lett bitterhet. Denne er å få tak i på bestillingsutvalget til polet.



Senere ble diverse IPA inntatt på vertikalt vis. Diverre anser vi smaksløkene (og hjernecellene?) som såpass bedøvede at vi velger å anmelde disse ølsortene på et senere tidspunkt. I mellomtiden legger vi ut et bilde av fråtsingen.

Ja vi elsker IPA!

Sammendrag:
1. Sushi er billig, godt og sunt!
2. Nøgne Ø kan sikkert sakene sine, men vi sliter med å like saken
3. IPA = godt
4. Han her er hysterisk morsom