Et alltid tilbakevendende diskusjonspunkt kom til sin ende
her om dagen, da min kollega Siver fant fram et stykke objektiv forskning bak
fenomenet bakrus. Sammendragsartikkelen «The Pathology of Alcohol Hangover[1]»
skal her oppsummeres på forholdsvis lettfattelig vis (og legg gjerne merke til
hvilken journal artikkelen er publisert i!). Alle figurer og fakta er hentet
fra denne artikkelen.
Den klassiske bakrusen har den merkelige egenskap at den
kommer til sitt høydepunkt idét alkoholkonsentrasjonen i blodet går mot null.
Den må likevel ikke forveksles med alkoholabstinens, en langt mer alvorlig
tilstand som oppstår etter lengre alkoholinntagelse (dager, uker) og oppleves
1-5 dager etter drikkingen sluttet. Bakrus er vanskelig å forutsi, og kan variere
selv fra person til person. Vanlige symptomer er trøtthet, tørst, hodepine,
tørr munn, kvalme, svakhet og dårlig konsentrasjon, som alle oppleves av nesten
80% av gitte populasjoner (her en kohort
på 1500 nederlandske studenter etter nyligste fest). Nå skal jeg gå gjennom
flere sannsynlige årsaker til denne nytelsens straff.
Direkte følger av alkoholkonsum – etanol, møt metabolismen.
Det er høy korrelasjon mellom promillenivå og bakrusnivå på
gruppenivå, men individer følger ikke nødvendigvis samme mønster. Generelt må
man overstige 1,0 i promille for å oppleve bakrus, mens for mange er 1-2
alkoholenheter nok (0,5‰). I tillegg vil omtrent ¼ av befolkningen ikke få
bakrus i det hele tatt!
Acetaldehyd er en bølle
Alkohol konverteres til acetaldehyd via enzymene alcohol dehydrogenase (ALDH) og CYP450.
Acetaldehyd er meget reaktivt og kan i seg selv forårsake kvalme, svetting, høy
puls og hodepine. Men for de fleste vil mengden acetaldehyd være forsvinnende
liten, da det raskt konverteres til acetat. Likevel kan acetaldehyd være en av
årsakene til bakrusen, spesielt for de som mangler genet som koder for ALDH.
Men dette løser nok ikke hele problemet, da analyse of blodprøver viser at når
bakrusen herjer som verst er det svært liten konsentrasjon av acetaldehyd i
blodet.
Indirekte følger av alkoholkonsum: dehydrering
Elektrolytt-ubalanse – fungerer det å drikke masse vann?
Alkohol øker urinproduksjon, og kan dermed forårsake en
ubalanse i elektrolyttene. Men flere
studier viser at mengden i blodet av Na+, K+, Cl-,
Ca+ og Mg2+ ikke korrelerte med bakrus-nivået. Et kjent
triks, som undertegnede sverger til, er å drikke relativt store mengder vann
før leggetid etter større inntakt av leskende drikke. I artikkelen påstås det at
denne kuren kun hjelper mot tørste, svimmelhet og tørr munn, men ikke mot de
andre bakrus-symptomene. Halv effekt, kan man si.
Metabolsk acidose
Kort sagt: Alkohol fører til dehydrering, som igjen fører
til at glukosenivået i blodet går ned. Fettsyrer og ketoner produseres for å
bøte på glukosenivået, og dette fører til at blodet får lavere pH. Denne
effekten kalles metabolsk acidose. Effekten av metabolsk acidose har blitt undersøkt
i menn plassert i fyllearresten, med edru frivillige som kontroller.
Fyllearrest-gjengen hadde vesentlig lavere blodsukker, og verst var det hos de
som var fullest kvelden i forveien. I
kontrast øker blodkonsentrasjonen av laktat, ketoner og fettsyrer. Men den relative mengden av disse henger ikke
sammen med nivået av fyllesyke.
Figur 1: Alkohol fører til nedsatt glukosedannelse. Som
reaksjon dannes frie fettsyrer, triglycerider, ketoner og laktat, som igjen
fører til surere blod, som kan gi bakrus-symptomer.
Immunsystemet
En del viktige signalmolekyler i immunsystemet aktiveres
under bakrusen (IL-10, IL-12 og IFN-γ for de avanserte), og mengden av de to
sistnevnte disse øker i takt med bakrusnivået. Det er dermed åpenbart at immunsystemet
påvirkes. Immundempende medisin, for eksempel paracet, har dermed effekt på bakrusen.
Årsak – effekt - bivirkninger
Flere faktor er i spill som ikke nødvendigvis forsårsaker bakrusen, men påvirker hvor
syk man blir. Av dette nevnes røyking, generell helse, kjønn, aktivitetsnivå
under konsum, og søvnkvalitet. I tillegg finnes det mange stoffer i
alkoholholdig drikke som kan påvirke symptomene. Eksempelvis er mengden slike
stoffer høyere i whisky enn i vodka, og mange får dermed verre bakrus av
førstnevnte. En oversikt over bidrag til bakrus vises i figur 2. Heltrukkede
linjer antyder vesentlige bidrag til nivået av fyllesyke, stiplet linje til generell
opplevelse av fyllesyke. Her er det ikke lett å skille årsak fra effekt; det
kan ha seg at bakrusen forårsaker enkelte av effektene – eller at dehydrering
ligger til grunn for symptomer.
Det synes å være enighet om at 1) immunsystem-aktivering og 2)
mengde acetaldehyd generelt korrelerer med bakrus. Men dette baseres på små studier fra
70-tallet, som oftest bare med menn som deltakere. Mer forskning på området
trengs definitivt!
Ja, og hva har vi lært av dette sammendraget? Her
oppsummeres den foreløpige kuren
- Dehydrering står bak en drøy halvpart av symptomene. Drikk mye vann under og etter konsum av alkohol
- Glukosemangel fører til acidose, som bidrar til symptomene. Spis underveis.
- Immunsystemet reagerer på alkoholkonsumet. Ta en paracet*.
Disse rådene er intet nytt under solen, men kan nå utdypes med
biologisk årsak til hvorfor de fungerer. Det aller beste rådet er imidlertid
dette: Drikk med måte!
Figur 2: En oversikt over korrelasjoner til bakrus. Hele linjer
antyder korrelasjon til nivå av bakrus, mens stiplede linjer antyder
korrelasjon til bakrus generelt. Merk også at årsakssammenheng ikke er gitt, muligens er det bakrusen som fører til forandringer, ikke omvendt!
[1] R
Penning, M van Nulund, LAL Fliervoet, B Olivier, JC Verster. «The Pathology of
Alcohol Hangover», Current Drug Abuse
Reviews 2010,3,68-75.
*Ikke ta paracet hvis du ikke tåler det da. Jeg er ikke medisinsk utdannet, så ta ingen medisinske råd fra meg.
*Ikke ta paracet hvis du ikke tåler det da. Jeg er ikke medisinsk utdannet, så ta ingen medisinske råd fra meg.
Fin liten sak å lese en søndagsmorgen dette...
SvarSlett