onsdag 30. oktober 2013

Akademisk kvarter: Hva skyldes egentlig bakrusen?


Et alltid tilbakevendende diskusjonspunkt kom til sin ende her om dagen, da min kollega Siver fant fram et stykke objektiv forskning bak fenomenet bakrus. Sammendragsartikkelen «The Pathology of Alcohol Hangover[1]» skal her oppsummeres på forholdsvis lettfattelig vis (og legg gjerne merke til hvilken journal artikkelen er publisert i!). Alle figurer og fakta er hentet fra denne artikkelen.

Den klassiske bakrusen har den merkelige egenskap at den kommer til sitt høydepunkt idét alkoholkonsentrasjonen i blodet går mot null. Den må likevel ikke forveksles med alkoholabstinens, en langt mer alvorlig tilstand som oppstår etter lengre alkoholinntagelse (dager, uker) og oppleves 1-5 dager etter drikkingen sluttet. Bakrus er vanskelig å forutsi, og kan variere selv fra person til person. Vanlige symptomer er trøtthet, tørst, hodepine, tørr munn, kvalme, svakhet og dårlig konsentrasjon, som alle oppleves av nesten 80%  av gitte populasjoner (her en kohort på 1500 nederlandske studenter etter nyligste fest). Nå skal jeg gå gjennom flere sannsynlige årsaker til denne nytelsens straff.

Direkte følger av alkoholkonsum – etanol, møt metabolismen.

Det er høy korrelasjon mellom promillenivå og bakrusnivå på gruppenivå, men individer følger ikke nødvendigvis samme mønster. Generelt må man overstige 1,0 i promille for å oppleve bakrus, mens for mange er 1-2 alkoholenheter nok (0,5‰). I tillegg vil omtrent ¼ av befolkningen ikke få bakrus i det hele tatt!

Acetaldehyd er en bølle

Alkohol konverteres til acetaldehyd via enzymene alcohol dehydrogenase (ALDH) og CYP450. Acetaldehyd er meget reaktivt og kan i seg selv forårsake kvalme, svetting, høy puls og hodepine. Men for de fleste vil mengden acetaldehyd være forsvinnende liten, da det raskt konverteres til acetat. Likevel kan acetaldehyd være en av årsakene til bakrusen, spesielt for de som mangler genet som koder for ALDH. Men dette løser nok ikke hele problemet, da analyse of blodprøver viser at når bakrusen herjer som verst er det svært liten konsentrasjon av acetaldehyd i blodet.

Indirekte følger av alkoholkonsum: dehydrering

Elektrolytt-ubalanse – fungerer det å drikke masse vann?

Alkohol øker urinproduksjon, og kan dermed forårsake en ubalanse i elektrolyttene.  Men flere studier viser at mengden i blodet av Na+, K+, Cl-, Ca+ og Mg2+ ikke korrelerte med bakrus-nivået. Et kjent triks, som undertegnede sverger til, er å drikke relativt store mengder vann før leggetid etter større inntakt av leskende drikke. I artikkelen påstås det at denne kuren kun hjelper mot tørste, svimmelhet og tørr munn, men ikke mot de andre bakrus-symptomene. Halv effekt, kan man si.

Metabolsk acidose

Kort sagt: Alkohol fører til dehydrering, som igjen fører til at glukosenivået i blodet går ned. Fettsyrer og ketoner produseres for å bøte på glukosenivået, og dette fører til at blodet får lavere pH. Denne effekten kalles metabolsk acidose. Effekten av metabolsk acidose har blitt undersøkt i menn plassert i fyllearresten, med edru frivillige som kontroller. Fyllearrest-gjengen hadde vesentlig lavere blodsukker, og verst var det hos de som var fullest kvelden i forveien.  I kontrast øker blodkonsentrasjonen av laktat, ketoner og fettsyrer.  Men den relative mengden av disse henger ikke sammen med nivået av fyllesyke.

Figur 1: Alkohol fører til nedsatt glukosedannelse. Som reaksjon dannes frie fettsyrer, triglycerider, ketoner og laktat, som igjen fører til surere blod, som kan gi bakrus-symptomer.

Immunsystemet

En del viktige signalmolekyler i immunsystemet aktiveres under bakrusen (IL-10, IL-12 og IFN-γ for de avanserte), og mengden av de to sistnevnte disse øker i takt med bakrusnivået.  Det er dermed åpenbart at immunsystemet påvirkes. Immundempende medisin, for eksempel paracet, har dermed  effekt på bakrusen.

Årsak – effekt - bivirkninger

Flere faktor er i spill som ikke nødvendigvis forsårsaker bakrusen, men påvirker hvor syk man blir. Av dette nevnes røyking, generell helse, kjønn, aktivitetsnivå under konsum, og søvnkvalitet. I tillegg finnes det mange stoffer i alkoholholdig drikke som kan påvirke symptomene. Eksempelvis er mengden slike stoffer høyere i whisky enn i vodka, og mange får dermed verre bakrus av førstnevnte. En oversikt over bidrag til bakrus vises i figur 2. Heltrukkede linjer antyder vesentlige bidrag til nivået av fyllesyke, stiplet linje til generell opplevelse av fyllesyke. Her er det ikke lett å skille årsak fra effekt; det kan ha seg at bakrusen forårsaker enkelte av effektene – eller at dehydrering ligger til grunn for symptomer.

Det synes å være enighet om at 1) immunsystem-aktivering og 2) mengde acetaldehyd generelt korrelerer med bakrus.  Men dette baseres på små studier fra 70-tallet, som oftest bare med menn som deltakere. Mer forskning på området trengs definitivt!


Ja, og hva har vi lært av dette sammendraget? Her oppsummeres den foreløpige kuren

  •  Dehydrering står bak en drøy halvpart av symptomene. Drikk mye vann under og etter konsum av alkohol
  • Glukosemangel fører til acidose, som bidrar til symptomene. Spis underveis.
  • Immunsystemet reagerer på alkoholkonsumet. Ta en paracet*.


Disse rådene er intet nytt under solen, men kan nå utdypes med biologisk årsak til hvorfor de fungerer. Det aller beste rådet er imidlertid dette: Drikk med måte!

Figur 2: En oversikt over korrelasjoner til bakrus. Hele linjer antyder korrelasjon til nivå av bakrus, mens stiplede linjer antyder korrelasjon til bakrus generelt. Merk også at årsakssammenheng ikke er gitt, muligens er det bakrusen som fører til forandringer, ikke omvendt!





[1] R Penning, M van Nulund, LAL Fliervoet, B Olivier, JC Verster. «The Pathology of Alcohol Hangover», Current Drug Abuse Reviews 2010,3,68-75.

*Ikke ta paracet hvis du ikke tåler det da. Jeg er ikke medisinsk utdannet, så ta ingen medisinske råd fra meg.

1 kommentar: