Samuel Adams har en noe brokete historie når det kommer til sterke øl i min mening. Mange husker kanskje
90-tallets merkeligste kreasjon, Sam Adams Triple Bock på 17.5% - med grøss og gru. I nyere tid har Millennium og The Barrel Room Collection levert ujevn kvalitet. Kanskje først med Utopia fra 2007 fikk man virkelig dreis på ekstremøl - en øl på 27% og med en prislapp på over 1000 kroner som faktisk var god. I 2010 gikk ryktene varme rundt Weihenstephaner/Samuel Adams Infinium. Flasken så spektakulær ut, og like spennende var miksen mellom Amerikansk og Tyske bryggetradisjoner. Hvordan skulle dette gå? Da ølet ble sluppet, var det med en sedvanlig heftig prislapp. Den ble omtalt som et "watershed moment" i bryggehistorien. Dette skulle være den første Champagne-ølen. Nuvel, jeg tror Belgierne allerede hadde oppfunnet hjulet. Ølet ble sluppet, og anmeldelser og ratings var i beste fall middelmådige. Prisen falt gradvis, og i 2011 fant jeg en flaske på et gatehjørne i Berlin for £10, nesten en halvering av den opprinnelige prisen. Så ble flasken glemt i min kjeller i 2 år, før jeg fant den frem i anledning min bursdag. "Champagne" måtte da være passende i denne anledning. Jeg hadde jo overlevd atter et år. Etter hva jeg forstår hadde 3 år gjort ølet noe bedre enn det opprinnelig var. Joda, mørkegylden og tåkete i glasset, med et ivrig hvitt fluffy skum. Aroma av marsipan. Smaken søt, men balansert tross sine 10.5%. Den har blitt en tanke syrlig i ettersmaken, noe som passer bra, synes jeg. Andre vil kanskje synes at den har et hint av råtten frukt i seg. Flasken er fin da. 6/10
90-tallets merkeligste kreasjon, Sam Adams Triple Bock på 17.5% - med grøss og gru. I nyere tid har Millennium og The Barrel Room Collection levert ujevn kvalitet. Kanskje først med Utopia fra 2007 fikk man virkelig dreis på ekstremøl - en øl på 27% og med en prislapp på over 1000 kroner som faktisk var god. I 2010 gikk ryktene varme rundt Weihenstephaner/Samuel Adams Infinium. Flasken så spektakulær ut, og like spennende var miksen mellom Amerikansk og Tyske bryggetradisjoner. Hvordan skulle dette gå? Da ølet ble sluppet, var det med en sedvanlig heftig prislapp. Den ble omtalt som et "watershed moment" i bryggehistorien. Dette skulle være den første Champagne-ølen. Nuvel, jeg tror Belgierne allerede hadde oppfunnet hjulet. Ølet ble sluppet, og anmeldelser og ratings var i beste fall middelmådige. Prisen falt gradvis, og i 2011 fant jeg en flaske på et gatehjørne i Berlin for £10, nesten en halvering av den opprinnelige prisen. Så ble flasken glemt i min kjeller i 2 år, før jeg fant den frem i anledning min bursdag. "Champagne" måtte da være passende i denne anledning. Jeg hadde jo overlevd atter et år. Etter hva jeg forstår hadde 3 år gjort ølet noe bedre enn det opprinnelig var. Joda, mørkegylden og tåkete i glasset, med et ivrig hvitt fluffy skum. Aroma av marsipan. Smaken søt, men balansert tross sine 10.5%. Den har blitt en tanke syrlig i ettersmaken, noe som passer bra, synes jeg. Andre vil kanskje synes at den har et hint av råtten frukt i seg. Flasken er fin da. 6/10
"Two world class brewers made a beer for themselves ... we, the consumers were not part of their equation." (- Kilde ), men som noen andre har kommentert: "The road to beer innovation is not marked with "A" ratings from BeerAdvocate."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar