Daglighallen: En midlertidig nekrolog

Daglighallen så dagens lys allerede i 1997, men jeg hadde lite å gjøre med stedet før i 2008. Som ny student i Trondheim ble det brune brygg som kunne tappes ut av kranen med "bayer" påskrevet en følgesvenn, og til 36 kroner halvliteren gjorde den ingen stor skade, i hvert fall ikke på likviditeten. Daglighallen kunne på dette tidspunkt også tilby Guinness, Kilkenny, Jacobsen Dark Lager (den "sterke"), Newcastle Brown Ale og Ringnes Swing(!). I 2009 ble Daglighallen pusset opp, og progressive sjeler (Kristian) fant ut at øl var den nye vinen. Før året var omme hadde jeg av uvisse årsaker blitt ansvarlig for hele greia,  og vi begynte å eksperimentere med de forskjellige ølene tilgjengelig i fedrelandet. Dette var utrolig spennende, men det var vel dog i hovedsak bare vi selv som kjøpte og drakk. Etter å ha funnet begrensningene hos Vectura begynte vi å bestille øl fra Nøgne Ø’s portefølje, både deres egne og importutvalget. Magnus maste helt til de kom opp og monterte tappetårn, og Nøgne Ø-tårnet ble barens stolthet. Dette var meget effektivt, både i forhold til å dele ut smaksprøver på spennende øl, samt at fatølet kunne selges til en langt hyggeligere pris enn flaskeølet, både til oss selv og kundene.

For nå var det faktisk ikke bare vi som drakk vårt eget øl. For hver måned økte antallet ølhungrige gjester, og til slutt var det rundt 10 øl på fat og 100 på flaske som kunne tilbys - sirlig utvalgt innenfor rimelighetens grenser. Revolusjonen var vel et faktum da vi solgte 90 liter Mikkeller/Three Floyds Boogoop (10.4%) og 90 liter Mikkeller Green Gold på en uke. Lervig-tårn ble nylig montert, og deres Lucky Jack har kanskje på mange måter tatt over funksjonen "bayer" hadde i 2008, som et introduksjonsøl, et første skritt på veien til en verden av smak og muligheter. Blant mange av de frivillige som driftet sjappa utviklet det seg en enorm kunnskap og kompetanse, og nå som vi er blitt gamle, og med rette er skrotet, byttet ut med andre unge studenter, har vi beholdt samholdet og interessen for godt øl og ølbrygging. Daglighallen var slik en institusjon som formet både interesse og vennskap for livet.

Fremtiden? Daglighallen rives 15. april. Ikke for ingenting, det er lagt planer. Både første, andre og tredjeutkast, tegnet og illustrert av folk med universitetsgrad (men som antakelig ikke har lest Michael Jackson's Great Beers of Belgium). Hva og hvordan det blir tror jeg ingen vet, men vi eldre er selvfølgelig meget skeptisk, det ligger i vår natur, uten at vi skal blande oss for mye inn. Jeg vil likevel påpeke at de menneskelige ressursene og egenskapene alltid trumfer alskens arkitektoniske og fancye løsninger. Også en tappetårnlinje lang som et vondt år, da, og egenprodusert øl. Det håper jeg å finne når Daglighallen, eller hva det nå blir, igjen åpner til UKA i oktober 2013.