I motsetning til en viss snekker som brukte 3 dager, har det tatt atskillig lengre tid før disse sto opp fra det evige arkivet. I påsken var jeg innom Melkebaren i Sandnes. Tross min belastede oppvekst var dette første gang jeg besøkte denne puben og ble gledelig overrasket. Med flere spennende typer på fat og rundt 200 typer flaskeøl er dette et vannhull som skiller seg positivt ut i pilsjungelen. Med en blomstrende hjemfølelse og hint av patriotisme ble det straks bestilt to av Lervigs mikrobrygg, Konrads stout og Barley wine.
Konrads stout
Her har Mike Murphy gitt seg i kast med ølet over alle øl, Imperial stout. Han har fått til de grunnleggende elementene, sort som natten, smak av kaffe og mye alkohol. Med staute 10,4 % alkohol skulle tsaren være fornøyd, men smaken er ikke helt balansert. Med så mye alkohol må man ha en del sødme og fylde fra malten. I dette tilfellet blir det veldig mye smak av kaffe og lakris, og noe manglende bitterhet til tross for chinook-humle. I tillegg kjennes denne litt for tynn ut for min smak. En skikkelig imperial stout bør være på grensen til oljete og ha godt med maltfylde. Her mangler begge deler og smaken blir litt som en kopp kaffe som har stått til den blir kald. All ære til Lervig som tar opp konkurransen med mikrobryggeriene og bidrar til at man ser på øl som noe annet enn pils. 7/10
Barley wine.
Igjen har vi en kraftig sak på 10 % med rikelig med sødme som seg hør og bør for en barley wine. Fargen er flott og mørk rød med lite skum. Her er Murphy inne på noe, men Lervig har valgt å lagre denne i 5 måneder på bourbonfat. Det merkes. Personlig er jeg ingen fan av bourbon og her var det i meste laget. Det kjentes nesten ud som om noen hadde spiket den med et shot Jack Daniels. Det hadde vært interessant å hatt denne på fat av whisky, sherry, cognac og bourbon, ettersom jeg aldri har smakt et øl som har fanget opp så mye smak fra fatet. 6/10
Kvelden fortsatte med mer spennende som dukker opp her i nær(?) fremtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar