Kjøpt i Daglighallen for en drøy hundrings
tirsdag 7. februar 2012
Sur Munk
Øl produsert med intensjon om å skape sur smak, slik som Lambic, var lenge en utrydningstruet art av øl. Heldigvis har de fått sin renessanse, både gjennom dannelsen av nye Lambic-bryggerier, men også gjennom de nye bryggeriene i USA, som ikke er redd for å utforske det ukjente. Også her i Norden har vi spennende bryggerier som forsøker seg på villgjær og fatlagring av øl, som for eksempel Haandbryggeriet. Danske Mikkeller er heller ikke fremmed for å eksperimentere, og en av flere øl de lager som både har fått tilsatt villgjærsbakterier og lagret på eik er Sur Munk: En Wild Ale på 9.99%. Denne øl'en blir både elsket og hatet. Jeg heller nok litt mot å digge den. Her har man en øl som flørter både med det ubehagelig søte og det ubehagelig sure, men de to komponentene stilt opp mot hverandre lager en drikk som på en litt ekkel måte er spennende - særlig etter at den har fått stått en stund åpnet. Vinøs, hint av eddik, plommer og noe karamell. Not for the faint-hearted. 6.9/10
mandag 6. februar 2012
The Times They Are a-Changin'
Her har jeg og vi snart i to år skrevet om øl. Riktignok startet vi ut med å bruke dette forumet for å komme frem til matretter som kunne passe til øl, og koordinere diverse middagsbesøk hos bekjente. Etterhvert ble det supplert med informasjon og "anmeldelser" av øl, ment for bruk av bekjente. Etter som disse anmeldelsene ble flere, ble denne sidens funksjon som et personlig register relevant. Videre har jeg også innkorperert noen politiske sleivspark, litt "reklame", og en dose generell frustrasjon. Bildene og omtalen av ølene ble også en liten protest mot Helseidrektoratets forbud mot informasjon. Informasjon er gull!
På et eller annet tidspunkt viste det seg at vi har nær 200 unike lesere hver dag, og til nå har nesten 30.000 vært innom. Det er meget hyggelig, selv om undertegnede tar selvkritikk på at antakelig en god del som skrives her både er (1)uinteressant og (2)subjektivt. Førstnevnte(1) kan rettes på gjennom å skrive innlegg som ikke bare inneholder et dårlig mobilbilde fra en tåkete pub, mens sistnevnte(2), som man har erfart gjennom en lengre akademisk utdanning, er en umulighet.
Utfordring når man skriver om øl er altså egne preferanser. Disse er på ingen måte en statisk størrelse. Det er interessant og litt morsomt hvis man blar seg tilbake et drøyt år i arkivet, og leser ting som "uheldigvis har den en belgisk-smak", hvor det refereres til den klassiske belgiske gjær-smaken man finner på øl som Chimay, Duvel, Westmalle og så videre. Hvis man så spoler litt frem i tid igjen finner man innlegg som skriver "herlig smak av belgiske krydderier og gjær". Sånn går det altså. Erik Dahl har beskrevet utviklingsstadiene hos en øl-interessert på en måte som jeg føler traff spikeren på hodet: "mest mulig humle, mest mulig alkohol, mest mulig brent malt og neste steg - surest mulig". Hvis man leser litt her vil man nok kjenne igjen denne kurven, men nå som den er unnagjort kan vi jo begynne å supplere med litt viktigere hendelser innenfor øl'ets verden. Ja det tror jeg - dog også med med en og annen anmeldelse, og dårlig mobilbilder, sånn for min egen del. Det er også andre som har mye å bidra med her. Det håper jeg inderlig de gjør!
På et eller annet tidspunkt viste det seg at vi har nær 200 unike lesere hver dag, og til nå har nesten 30.000 vært innom. Det er meget hyggelig, selv om undertegnede tar selvkritikk på at antakelig en god del som skrives her både er (1)uinteressant og (2)subjektivt. Førstnevnte(1) kan rettes på gjennom å skrive innlegg som ikke bare inneholder et dårlig mobilbilde fra en tåkete pub, mens sistnevnte(2), som man har erfart gjennom en lengre akademisk utdanning, er en umulighet.
Utfordring når man skriver om øl er altså egne preferanser. Disse er på ingen måte en statisk størrelse. Det er interessant og litt morsomt hvis man blar seg tilbake et drøyt år i arkivet, og leser ting som "uheldigvis har den en belgisk-smak", hvor det refereres til den klassiske belgiske gjær-smaken man finner på øl som Chimay, Duvel, Westmalle og så videre. Hvis man så spoler litt frem i tid igjen finner man innlegg som skriver "herlig smak av belgiske krydderier og gjær". Sånn går det altså. Erik Dahl har beskrevet utviklingsstadiene hos en øl-interessert på en måte som jeg føler traff spikeren på hodet: "mest mulig humle, mest mulig alkohol, mest mulig brent malt og neste steg - surest mulig". Hvis man leser litt her vil man nok kjenne igjen denne kurven, men nå som den er unnagjort kan vi jo begynne å supplere med litt viktigere hendelser innenfor øl'ets verden. Ja det tror jeg - dog også med med en og annen anmeldelse, og dårlig mobilbilder, sånn for min egen del. Det er også andre som har mye å bidra med her. Det håper jeg inderlig de gjør!
Det er mye spennende som skjer på øl-fronten om dagen. En av de hyggeligste oppdagelsene i forhold til denne interessen er at man kronisk møter trivelige mennesker, uavhengig av hvor du befinner deg i verden. Det virker å være en hobby som utelukkende består av joviale og engasjerte mennesker. Vårens høydepunkt blir definitivt Copenhagen Beer Celebration i Mai. Jeg ser også frem til en weekend på Island. Mikrobryggerier har dukket opp også der, og lager øl med lokalt særpreg. Generelt fungerer også en og annen weekend i Östersund (toget fra trondheim er ypperlig) i forbindelse med spesiallanseringer der som krydder i øl-hverdagen. Vinmonopolet i Norge har dessverre blitt distansert, men det mumles noe om at "overskuddet" fra spesialpolene skal bli spredt litt ut over landet, og blant annet Trondheim. Vi får se.
søndag 5. februar 2012
Chimay Tripel
Her om dagen var det rekebonanza™ hos Sindre og Julie, og i den anledning tok vi med en Chimay Tripel, som jeg ikke hadde smakt før. Øltypen tripel er vanligvis 8-9%, søt og lys, og denne er intet unntak. Mørk strågul i fargen og lyst skum. En del frisk hvetesmak i brygget kommer godt til sin rett sammen med rekemåltidet. Fruktig aroma, som er godt balansert med en ikke for påtrengende bitterhet. Dette er en god matøl, fin til å dele på to.
Til maten dukket også en Weinstephaner Vitus opp, et gledelig gjensyn fra ølkjelleren i Berlin. Og til dessert, en Brooklyn Black Chocolate Stout!
lørdag 4. februar 2012
Cantillon Bruocsella 1900 Grand Cru 2008
En av svært få un-blended lambic'er på markedet (kanskje den eneste) er Cantillon Bruocsella 1900 Grand Cru. Kommer på herlig 0.75ml flaske med en smakfull etikett. Både metallkork og vinkork. Uten karbonering og gylden og litt skyete i glasset. Lukt av eik - naturlig nok da den har ligget 3 år på eikefat. Smak av sitron, grønne epler og noe eik. Lett og forfriskende. En lambic-klassiker. 8/10
Ps. 2007 er nok enda bedre.
Kjøpt i Daglighallen. 179.-
Ps. 2007 er nok enda bedre.
Kjøpt i Daglighallen. 179.-
fredag 3. februar 2012
Mens vi venter på noe godt...
| Eggenberg må lagre denne på eikefat og tappe den på 0.75ml flasker hvis den skal kunne bli solgt på Vinmonopolet i November. |
2011 ble avsluttet med forhåpninger om at stormtroppene til Helsedirektoratet skulle bli arbeidsledige og Vinmonopolet skulle begynne å ta øl seriøst. Her skal det (som vanlig) handle om sistnevnte:
Stipulert salgsstatistikk tilsa økning av øl-salget på 15-20%, og her i Trondheim økte Vinmonopolet på City Syd salget med 39% (!). All grunn til å glede seg til 2012. Tja.
1 måned ut i det nye året har Vinmonopolet hatt en aldeles pussig øl-lansering, og det virker som at hovedfokus er å løfte øl fra bestillingsutvalget og inn i basisutvalget fremfor å ta inn nyheter. Greit nok, men hva med å supplere med noen relevante nyheter også? Nyheter er her stikkordet - for mikroøl er på mange måter mental ferskvare. Altså ikke i ordets konvensjonelle forstand, men mye øl dukker opp uavhengig av sesong, vær og vind. Plutselig dukker det opp en ny kreasjon, og hvis man ikke følger med i timen, forsvinner den like raskt som den dukket opp, og som nordboer får man aldri anledning til å smake den.
Det som ikke bare var en flytting av statuser på enkelte øl i januarlanseringen, var ellers noen merkelige brygg som ingen tidligere hverken har sett eller hørt noe om. Spennende nyheter, tenker du kanskje? Tja. Tender-designede øl er vel heller tilfellet.
Etter hva jeg lesser, sender Vinmonopolet ut "tendere" for å skaffe seg øl. For eksempel; "vi vil ha en fatlagret øl på 750ml-flaske, levert i november". Så spesifikk er disse ufravikelige kravene. Hvis man tror at noen på denne listen sitter i januar når de får denne tenderen (den sendes strengt tatt til importørene, but still...) og tenker "topp stemning, her skal vi holde av noen paller i nesten 1. år for å sende til Norge", må de tro om igjen. Slike tendere fører til mye rart, og ikke nødvendigvis spennende nyheter. Det kan føre til at noen pussige personer (med profitt i tankene) lager egne øl tilpasset akkurat disse kravene, hverken mer eller mindre, og det dukker opp noen absurde øl, hvor det hverken står oppgitt bryggeri, land, eller hva greia er. Disse blir ofte tatt inn i mangel på konkurranse fra andre, da andre passende øl ikke finnes der og da i de bestemte formene og mengdene Vinmonopolet krever.
På en belgisk øl av noe slag som befant seg på polet i fjor sto det bare "Brygget i Belgia av Fornebu AS" (omtrent). Januar-lanseringen i år førte altså også med seg noen kreasjoner i denne kategorien. Etter hva jeg skjønner er det noen ganger øl som selges under andre navn til vanlig som blir kjøpt inn, og flasket på flasker som passer inn i det norske innkjøps-systemet.
Det som finnes av god og spennende øl av relativt "ny" kvalitet (nyheter) finner man i importlistene til Nøgne Ø og Haandbryggeriet. Det er også disse som leverer øl til disse spesialpolene i Bergen og Oslo - de 2 eneste polene i Norge hvor man kan finne øl som er relativt oppdatert i forhold til "jungeltelegrafen". Selvfølgelig med visse begrensninger. Disse øl'ene kan du ikke lese om på Vinmonopolets nettsider, og de sendes ikke til andre deler av landet. Sånn sett kan man si at Noge, med sine 385 186 km², har 2 ølbutikker av akseptabel kvalitet, og rundt 1,1 av 5 millioner mennesker har disse butikkene innenfor fornuftig handle-radius. Selvfølgelig må også disse gjette seg til når det måtte komme leveringer her, og som regel er det også her til tider meget utleitet, da utvalget baserer seg på godviljen til et fåtall importører.
Først og fremst bør det, mens vi venter på et bedre system, bli mulig å bestille enkeltflasker med øl fra samme utvalg Vika og Valken forholder seg til via Info-desken på ditt lokale Vinmonopol. Dette vil på kort sikt bedre en hel del. Takk.
Ps. On a bright note ser det ut til å ha vært særdeles god stemning hos Nøgne Ø her om dagen. Anbefaler videoen her: http://kjempetorsken.com/2012/02/02/hjemmebryggerdager-pa-nogne-o-2012/
Som man ser så må man brygge sin egen øl for at det skal bli fart på sakene ;)
torsdag 2. februar 2012
Left Hand Milk Stout
Left Hand Milk Stout er en såkalt "sweet stout", tilsatt laktose. Denne er på 5.2%, og produseres av Left Hand i Colorado. Sort i glasset med lite karbonering. Overraskende fyldig, med tydelig brent-smak, men som i motsetning til f.eks. guinness varer og rekker denne smaken en liten evighet, før den rundes av med litt sødme fra tilsatt melkesukker. Vil nesten kalle denne sjokkerende god i forhold til forhåpningene. 8/10
Kjøpt i Daglighallen
Kjøpt i Daglighallen
onsdag 1. februar 2012
Boon Oude Geuze
Boon Oude Geuze er en Lambic, og brygges ikke overraskende nok i Lambeek i Belgia. Dette er 2009-2010 utgaven av dette brygget, og den er på hele 7% - noe høy for en lambic. Blend av gammel og ny lambic, fermentert for andre gang i flaska. Uklar oransje i glasset med et tykt hvitt skum. Lukt av epler. Smaken er sur og tørr, med en syrlig avslutning. En lambic midt på treet.
På tide Vinmonopolet hanker inn litt fra 3 Fonteinen eller Cantillon (igjen). 5.9/10
Ps. i forfjamselsen glemte jeg å helle i glasset på bilde 1. Lollerskates.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
